Jeg heter Bono. Billebakkens Bono faktisk! Jeg er født 20.08.2008, med andre ord en idlfull løve, bestemt og energisk. Jeg er snill som dagen er lang, men liker godt å være midtpunkt så jeg trenger mye oppmerksomhet.

Født 20.08.2008 i Skedsmo kommune, ute i skogkanten i Billebakken. Her fikk jeg tilbringe mine første leveuker som et fullverdig medlem av familien, jeg er derfor godt vant med husligelyder og støvsugere er jeg ikke redd i det hele tatt. Det var godt å være valp i Billebakken, her hadde jeg det trygt og mange venner av både det to- og firbente slaget. Kunne godt bodd der hele livet mitt jeg, men det ble jammen liv i leiren når jeg og mine fem andre søsken voks til. Tror gjerne det var tante Nina som søkte etter nye hjem til oss, for vi herjet nok litt mye med henne stakkar.

Heldigvis var vi alle så flotte og kjekke valper at det var ikke vanskelig å finne gode hjem til alle sammen.

En ettermiddag kom plutselig mammabente inn døra. Jeg var litt trøtt akkurat da, så hadde ikke så mye tid til å hilse på henne, men jeg forstod fort at nå var det sikkert min tur til å reise. Jeg tror Bente synes jeg var veldig søt og jeg syntes igrunnen det var helt greit å bli med henne denne kvelden. Bente sier hun var veldig stolt av meg, for jeg var visst sååå flink på flyplassen, men jeg var nå bare meg selv jeg da. Syntes det var kjempe spennende med alle folka, lydene og alt som skjedde der og flytturen over til Sola gikk veldig fint. Der var pappa, Espen og tok i mot oss og han lyste i hele ansiktet da han så meg. Da følte jeg meg som verdens mest perfekte valp.

Nå har jeg bodd her i noen måneder og jeg har funnet meg godt til rette. Mamma sier at det er en mening med det meste og at vi er den perfekte "match". Vi koser oss masse på tur og så trener vi på forskjellige ting innimellom, det er kjempe gøy og mamma har sagt at når jeg blir stor kan jeg få være med på konkuranser dersom vi er flinke å trene. Det har jeg veldig lyst til, så jeg konsentrere meg mye når vi jobber med dette. Ellers har jeg fått to nye brødre, Gandalf og Legolas. De er noen rare små vesener som snakker et rart språk, kattespråk, men vi har begynnt å forstå hverandre veldig godt etterhvert.

Dersom du vil følge med livet mitt her i Sandnes, er det bare å ta turen innom hjemmesiden her, bloggen blir oppdatert med ujevnemellomrom og skriv gjerne en hilsen i gjesteboken :-)

Bono -09